søndag 27. november 2011

hei lenge siden sist.

Man merker at det er mye å gjøre for tiden. Siden eksamnene i midten av Oktober har tiden gått litt i ett. først har det vært internal asessments i matte, pyskologi, biologi, norsk og engelsk, som er del av den endelige IB karakteren også har det vært tur til Mozambique, IB2 leavers og nye rom, så det har ikke vært mye bloggtid.

Men jo, nå er jeg mer eller mindre IB2er. Enedelig ville kanskje noen si, men det er også veldig rart. Forrige helg hadde vi leavers, som var sluttningsermonien+festen for IB2erne, og det var utrolig trist. Selve sermonien var ganske klein, om jeg kan si at noe er det. FOr det første var det null organisasjon på hvor vi skulle sitte, så Live, Zayd og jeg endet opp med å sitte på et bord med noen random IB2 foreldre som ikke så så veldig fornøyd ut med at vi tok plassene til barna deres. Men til slutt var det plass til alle, og da gikk det bra. Også skulle det være en gjestetaler, den Amerikanske ambassadøren, og det var i allefall kleint. han snakket om hvordan mange Waterfordianere kommer til å dra til USA, og hvor bra det er, så ganske urelatert til en avslutningssermoni. Serlig fordi Mr. Van Oord, vår IB kordinator holdt en tale like før hvor han sgjorde et poeng ut av at IB2/3erene ikke skulle stresse nå, og slappe av til IB resultatene kom..menmen. Maten var barde enn skolen i alle fall.

de ferske IB2erne (stjålet fra Jenny)
Jennifer(Cayman Islands), meg, Stephen (Wales), Priscilla (Mozambique), Jenny (Norge), Zayd (Bangladesh) og Sanyu (Uganda/Lesoto)
 

Dagen derpå var i allefall trist. Folk som har vært endel av Waterfordmiljøet/familien for et år måtte plutselig bare dra, dagen etter avslutningen. Selv om det var mange jeg ikke var veldig nære med, så var det alikevel utrolig rart å se dem pakke sammen alle tingene sine, og flytte ut for godt. Plutselig er halve hostel tomt, og det er litt spøkelsesstemning å gå gjennom gangene. Dette bretyr også at vi har fått nye rom, og jeg har begyntå flytte inn på Yulai, min norske IB2 (IB3) sitt rom, noe som er ganske rart.Det er iksom ikke helt mitt rom ennå, og uansett hvor glad jeg er for å ha flytta ut av mitt 4 kvadratmeter rom, så kommer det til å ta litt tid før jeg husker hvor jeg bor nå. Men så er det i allefall i the dungeon, min favorittkorridor (Alma og Anne Louise, dere vil dit) så jeg er fornøyd.

Nå er det bare en uke til jeg skal hjem til Norge, desmeber, snø og vintersport. Jeg gleder meg masse, men det er jo som vanlig litt sentimentalt. Men det skal alikvel bli deilig å komme bort fra skole for en stund, og merker at München, Paris og muligens London frister nå!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

spam