Fordelene med å bo tre timer unna en storby

Fredag kl 7 dro 6 trøtte Waterfordianere (Anna tok en liten omvei) fra Swaziland for å Se Coldplay i Johannesburg. Lekser og Eksamner om to uker var glemt for helgen, og en del Coldplaymusikk var lasta ned på Ipoden. Etter en tre timers tur (som pleier å ta seks) annkom vi Amels hus i Pretoria, hvor vi la fra oss bager før vi dro ut for å få tak i biletter i det nermeste kjøpesenteret. Etter en måned i Swaziland er Amerikaish forstad i Sotrby litt fjernt, og enkelte mennesker måtte ha iskaffe og smoothie og alt annet digg man kan få på kjøpesenter. Og da vi gikk inn i butikken hvor vi skulle hente bilettene ble vi overfalt av Julepynt. Så I Pretoria feirer de nok jul i Oktober. Litt rart egentlig. Desverre var internettsystemene nede i det kjøpesenteret, så vi måtte dra til et annet kjøpesenter som var ennå større for å ta ut bilettene. Etter mye om og men klarte vi tilslutt å få ut bilettene, og dro så hjem til Amel for å skifte til konserten. Men der hadde moren til Amel fiksa sykt god lunch til oss med spagetti og salat og masse god frukt!  I like. Så var det bare å sitte ca en og en halv time i kø for å komme inn på konsertområdet (som er soccer city for de som så World Cupen), men det var kanskje hva som var å forvente når 60 000 andre skulle inn også. Men det gikk fint, vi kom oss ut og inn på området overraskende fort. Så var det bare å vente seg gjennom litt emo halv-rocka Sør Afrikanske Polytones som hadde sykt dårlig lyd. Alle var litt redde for at det var sånn konsertlyden kom til å bli, og i og med at vi satt ganske langt oppe så hadde det vært litt kjipt. Men midt under deres nest siste sang kom lyden på og da ble det fest for å si det sånn. 

Ogås kom Coldplay. var aldri blofan før, men må innrømme at de var ganske greit bra Live. Starta med fyrverkeri ( som i fyrverkeri) og med en av de nye sangene deres (husker ikke navnet) men de fleste av klassikerne var også der, Fix You, Viva La Vida, Clocks, Yellow, Violet Hill, Speed of Sound ++ og de to nye store Paradise og  Every Teardrop is a Waterfall (som de selvfølgelig avsluttet med ettersom det er navnet på Touren) Ogås spilte de inn en del av muiskkvideoen til Paradise, så da måtte de ha på Elefantmasker (ikke spør meg hvorfor) Men som Chris Martin sa, "If you remeber one thing from this concert, don't remember these strange costumes" Joda.. 

Så var det litt rot med å finne Anna, som satt på et helt annet sted enn oss, men etter ganske mye fram og tilbake fant vi henne til slutt. Og ingen ting skjedde, noe som er bra i litt dodgy Johannesburg. Så dro vi alle tilbake til Amels hus for litt søvn før vi våknet opp 10 (ny rekord for meg her nede) og fikk sykt digg frokost (mat betyr veldig mye for meg etter 8 måneder på internatskole) og så 6 (fikk noen litt treige mennesker i Combien) timer tilbake til Swaziland og skole. 

Det har vært en fantastisk helg med max chillax før eksamnene starter for fult om en og en halv uke, men det går bra! Håper høst i Norge er fint, for jeg koser meg i alle fall meget