fredag 20. januar 2012

Ett år, tre dager og litt til

Ikke så lenge siden jeg sist postet, men nesten. Ble litt nostalgisk/sentimental da jeg så første statusoppdatering om Swaziland av min førsteåring Anne Louise! Det regner visstnok (i ekste Swazistil) der nede og orientation er nå en gang orientation, men med tanke på den fine IB2-gjengen som tar dem imot lover dette året godt. For plutselig har de litt treige, litt ukjente UWC-erne på Waterford begynt på et nytt år. Det betry IB2 for Jenny, Live og meg, og hadebra til tre fine IB2/3ere som vi hadde det mye gøy med. For hvem andre ville vel laget 2 liter vaffelrøre på et bordtennisbord?

god vaffelstemning med Ane som knuser egg på hode/gulvet
Ett år gikk veldig fort og veldig sakte. Det har vært så sykt mange utrolige opplevelser som jeg aldri trodde jeg skulle få vært med. Hva med en liten Safari i Sør-Afrika hvor man levde i et naturreservat under åpen himmel midt i mellom de fem store. Man er borte fra leiren en natt og plutselig er den rasert av hyener. Man glemmer ikke å se en løve i det fri, eller å nesten blir løpt på av en kudu mens man sover. Wilderness-trail (som safarien så fint het) er kanskje den største opplevelsen jeg har hatt noen gang (selv med en øyeinfeksjon medregnet), både fordi jeg fikk prøve å leve i den Sør-Afrikanske natur, tett på store dyr og føle meg veldig liten, men også sosialt sett. Basti (Tyskland), Dimitri (Frankrike), Sofia (USA), Ruddy(Kongo), Landiso (Swaziland), Live, jeg og hele gjengen fra den Engelske skolen som også var med ble utrolig bra venner gjennom nattevakter, mafia rundt leirbålet og hyeneoverfall. Ikke noe jeg ville gått glipp av for å si det sånn...

Bildestjelern, dette er Live sitt bilde av litt trøtte turgåere etter siste uteovernatting
Grahamstown og Bushfire var også utrolig bra ting å få med. Bushfire, som er en helt utrolig bra festival på House on Fire i Swaziland hver mai var, ja, episk-episk (Tuva). Det var mye lokal/ Sør-Afrikansk musikk, god mat (etterlengtet), dansing, litt marked og sykt mye folk. Trettitusen mennesker på ett sted på en dag i Swaziland aka der hvor null skjer? Det ble ganske god stemning med andre ord. Å danse og chille med mange folk og god musikk til langt på natt/morgen var fin opplevelse for de som er vandt til check-in klokka 22.30. Grahamstown, som er verdens nest største fringefestival og i den lille universitetsbyen Grahamstown i Sør-Afrika (og vel verdt for alle som er litt interessert i kunst-ish ting) ble jo på en måte litt større en Bushfire. Å få dra til verdens nest største fringefestival (bare slått av Edinburgh må det legges vekt på) for å fremføre et teaterstykke jeg hadde vært med å utvikle var jo allerede bra, men Grahamstown var så sykt mye mer. Gallerier, marked, uteliv og en tatovering lager gode historier. Gleder meg til neste juli

House on Fire uten Bushfire, siden kameraet mitt ble stjålet 
Maputo; selvforklarende.


Føler jeg ikke kan slutte med reisehåndbok/reklame før jeg har nevnt turen til Maputo første mid-term. Det er tradisjon at alle førsteåringene drar til hovedstaden i Mozambique med så mange andreåringer som vil, og ja, det blir bra. Selv om noen av oss hadde maks uflaks med boarrangement og Eli (USA), Lykke (Danmark), Riikka (Finland), Live, Jenny og jeg endte opp uten vann og med skummel mann i hagen var det digg med sol og sjø (!) og å bli kjent med folk fra skolen uten for skolen, ish. Og det ble mye bra historier, på godt og vondt.


Det har vært et bra år. Foruten de fire store (høhø) kommer jo episke skoledager/netter og synge julesanger med danske  Lykke i korridorene, tangofremføring eller kaffedater og brødristere som begynner å brenne. Man fikser kalde vintere med sovepose og/eller varmeflaske og bestiller pizza fra Debonairs selv om det tar ca 4 år før den kommer. Også er det jo andre lure ting som fine linkforeldre/se Coldplay i Johannesburg eller dra på fotballcup i Mozambique som også kommer ganske langt opp på lista. Men, hvem var det som sa det, alt er mulig i et lite stykke Swaziland..(og alt kommer med på bloggen kl 02.34) Selvfølgelig har det ikke bare vært easy ride, skole er generelt mye arbeid, det kan bli lite søvn, og det er dårlige dager, men det er så verdt det. Det er verdt det fordi man opplever så mye, lærer så mye og får sett alt fra et nytt perspektiv. For meg har det blitt en helt ny måte å forstå verden på, og selv om jeg er mer spørsmålstegn nå enn noen gang, er det   en øyeåpner. Selvfølgelig er det rart å forlate fine, kalde, snøete Norge for 7 måneder,  og det har blitt litt for få skiturer, men det er også rart at jeg nå tar min nest siste tur tvers over jordkloden. Og jeg vet at alle de ferske IB3erne er dødsmisunnelige på at jeg faktisk skal dra, noe som sier sitt. Så, alle kommende søkere, SØK. Det er litt engangssjanse, og det er litt verdt å ta den.


 
H?





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

spam