17 mai den 25 mai

At første 17.Mai utenfor Norge skulle bli første dag etter ferien + tirdag som er den verste dagen i uka var vel kanskje ikke det jeg forventet. Men det er da det er fint at Waterford har egen 17. Mai komité, Jenny hadde nemlig arrangert hele 17. Mai for oss andre slappinger. Kl. 7 møte 5 trøtte tryner opp til frokost i common room, Jens sov (noe han fikk høre ganske så grundig fra komitésjefen) , men vi andre var på plass til grovt brød, brunost og leverpostei. Så var det bare å toge ned til skolen med 17. Mairosettene på brøstet, følte meg passe premiehund i grunn. Men det var nok værre for Yulai som har heldress russedress og ser til forveksling ut som maintenance arbeiderne i rødt.

Skolen var, ja, mer eller mindre som første skoledag som at på til er fra 8 til 4 kan være. Gidder ikke å si mer om det en at fru biologilærer var i godt humør og da var ikke det så værst. Også hadde jeg psykologi som jeg liker godt. Litt dumt at det er sånn hei 42 poeng for å komme inn på drømmeuniversitetet i Køben. Men jeg og Lykke har planer. Mohehhe. Dessuten spiste vi is i break og satt på gresset, og is er godt selv når det er sjokoladeis med honning inni.

Men, etter skolen  begynte den virkelige feiringa. Lure Ingrid hadde tatt med vaffelmiks og kvikk-lunsj drømmesjokolade, Live hadde brunost og frk. Komitesjef hadde kjøpt pølser og brød, ketchup og sennep, så med besøk av en tysker, noen dansker og en nederlender ble det 17. Mai stemning på kjøkkenet i Emhlabeni. Selvfølgelig hadde vi også de som var misunnelige og absolutt måtte påpeke at nordmenn feirer alt for mye. Men hei, 17. Mai? Det må feires.

Til slutt var det potetløp og sekkeløp med Nordmenn vs. Internasjonal bande. (Okei da, vi er patrioter) Potetløpet ble vunnet suvererent av de kule, selvom visse andre insisterte på å jukse. De trodde nemlig at russen ville gjøre dem noe slemt hvis de tapte. Men akk nei, så langt hadde ikke vi tenkt Etterpå var det sekkeløp i to svarte søppelsekker som det ble hull i, men Gud jeg lo.

Såå, nå sitter jeg mett til det sprekkeferdige på pølser og vafler  med fin musikk og latter i magen og tenker at det er nok ikke så verst å være tilbake alikevel. Også er det fint å være norsk å kunne ta privatisteksamner og ha det litt fint  og chillern også. Og ja, hvis noen lurte (som jeg tror kanskje ikke) så funker varmeovnen på rommet mitt nå så det går ann å leve her. Og fåreløpig er det okei temperatur ute og på sånn type 17 grader. Digg.

Og ja, se hva jeg fikk av Cato min fine Amsterdamvenn fra Queens-day! Det er en nasjonaldag/gigantisk loppemarked. Nå trenger jeg bare en platespiller.