Evolusjon

Noen ganger så merker man veldig godt at Afrika ikke er Norge. Som i går i psykologi for eksempel. Carla psykologilærer begynte å snakke om hvordan evolusjon kan påvirke hvem vi er, og dette førte til en stor diskusjon i klassen. Årsak, en stor del av min klasse tror ikke på evolusjon. Jeg, Live, Leseti (SA), Leo (Tyskland) og Amel (USA/Algerie) skjønte ikke greia. Jeg har aldri vært så overrasket i mitt liv. Hvem tror ikke på evolusjonsteorien? Joda, så Ingrid Lie bestemte seg for undersøke mer, og utspørringen av diverse andre Waterfordstudenter viste at en stor del av the student body ikke tror på evolusjo og hei vent, global oppvarming. Og dette gjelder ikke bare de superkristne eleven, det er mer sån generelt sett, hei vi tror ikke vi stammer fra apene. Jaja, det førte i allefall til en masse bra diskusjoner, og på fredag skal Carla psykologilærer arrangere en siste offesiell en. Det blir veldig spennende kjenner jeg. Og veldig UWC.

Ellers så går livet sin faste gang på Waterford. Eller ja, jeg har det fint nå for jeg har hatt en meget så chill uke siden Mid-term med ekstremt lite lekser(bank i bordet) så jeg kan bruke prep på facebook og film og andre festligheter. I dag har jeg vært i Mbabane (som er greia på onsdager) og chilla på fin kaffebar med fine mennesker og etterpå skal jeg spise den modne fine ananasen som ligger på mitt rom. Også skal jeg prøve å få lagt ut noen fine bilder av vår Moz-tur.

Mozambique ja.. Kjenner at det kan ta en ganske så stor del av dette blogginlegget. Skal prøve å gjøre det kort fordi punkt en så kan dere lese om det på mine fine coyearblogger og punkt to fordi det ikke er gøy for dere å få en minutt for minutt oppsumering av Ingrid og co som går på stranda. Uansett, vi kom til Maputo sent på trosdag og dro rett ut å spiste Sushi. Problemene startet da vi skulle sove på hotellet. Smarte som alle IB-ere er så trodde vi blindt på alle løftene vi hadde fått av en medstudent om gratis losji og transport. Det ble det da ikke for å si det sånn. Men men, etter mye hit og dit og bak og fram kom vi oss (kl 15.00 dag to) til hotell/hyttekopleks. Det så veldig fint ut da vi kjørte inn med badebasseng og fine små hytter under trærne. Like fint var det ikke da vi ble ført ut av området og inn på et litt mer dodgy sted. Men huset var fint det, helt til vannet slutta å virke. Joda, men vi fikk dratt på isbar,  arts and crafts marked, kjørt Tuktuk (liten moped med plass til folk baki) og spist utrolig god sjømat. Dag to gikk med til strand strand strand. Kjære Norske vinterentusiaster, hva er bedre enn å sitte på en hvit sandstrand ved det indiske hav i 30 grader+ uten noe annet man må gjøre? (sender en varm tanke til alle RCN mennesker) etterpå spiste alle Waterforderne lunsj på en strandresturant. Det var fint. På søndag busstur var alle veldig trøtte og vi sov oss gjennom mesteparten av den 7 timers (skulle ta to ja) lange bussturen. Bortsett fra Jen fra Cayman Islands som mistet passet å måtte bli igjen. Det var litt kjipt. Men ting ordna seg og alle er sikre og glade igjen. Heldigivs. Mosambique er ganske skummelt. I Maputo må du alltid ha passet ditt på deg, for hvis du går hjem på kvelden kan du risikere å bli stoppet av politiet. Dette skjedde faktisk med noen WK mennesker, og alle hadde ikke med seg passene sine, men heldivis var Amilcar (mozambiquan) der og han ordna opp i alt på portugisisk. Men tross alt så likte jeg Mozambique veldig godt egentlig.

I dag har vært en fin dag og imorgen blir ennå bedre kjenner jeg. Til frokost skal jeg spise ekte grovt brød jeg fant i en butikk(utrolige ting gjør meg glad nå) også er det community service og kayaking og tango. Også er det snart helg og ennå en uke har gått. Rart hvor fort dagene går når man har det bra.

Og ja gratulerer med 18 årsdagen Kaja. Facebook liker meg ikke akkurat nå