tilfeldige swazifakta og andre lure ting.

Det regner og facebook er blokka, og det skjer absolutt ingenting i Emhlabeni.  Fin tid for å oppdatere bloggen. Men jeg er bare ikke i kreativt skrivehumør, noe som betyr at dette blir blogginnlegg på stikkordsform. Jaja, hva gjør man ikke for å slippe å gjøre prep.

Hm, ja vel, hva har egentlig skjedd den siste uka? Jeg skal prøve å skræpe sammen et knippe random facts så dere får se hvor bra livet er her for øyeblikket. (gratulerer til alle lure mennesker som søkte)

I dag er siste dag før midterm, noe som betyr at vi hadde swimming gala og halv dag. På svimming gala svømte husene (Guedes, Henderson og Stern) i mot hverandre, dvs. De gode svømmerne i de respektive husene.  Resten heia masse og fornermet hverandre. Også hadde vi på oss de kule hust-skjortene våre. Rimelig harry potter stemning med andre ord.

Og her kommer random fact numero ono om swazimennesker og skolen in general: Swazimennesker liker housemusikk spilt veldig høyt på alle idrettsarrangementer, og gjerne de samme sangene spilt igjen og igjen og igjen. Og da snakker vi også lærere, tutors og andre voksenpersoner. Nice.

Dette var noe vi merket meget så godt på fotballcupen sist helg (som vi vant forresten), og på socialen (fail kleinarskolefest) på fredag. Det kom en sang jeg kunne nogendelunde gjenkjenne ca. En gang annenhver time. Lite sing a long med andre ord.

Åh, random fact nr to, jeg har møtt en svenske! Da jeg spilte fotball på fotballcupen i forrige helg spurte en dame meg helt plutselig hvor jeg kom fra på svensk. Skjønte jeg hva hun spurte om? Nei, det vil jeg ikke si. Mr. King (som ikke snakker svensk) måtte oversette spørsmålet til engelsk før jeg var med. Jaja, Svensker i det sørlige Afrika er noe for seg selv. (Eller hva sier du Live?)

Ja, også begynner UWC stemningen å melde seg veldig mye her. Hvor kjipt er lekser på natta når man har tre andre herlige mennesker i korridoren som også sitter oppe. Vi snakker te-dater og levende lys og masse fin musikk.  Og ikke minst masse fine diskusjoner om alt mulig ( i dag hadde jeg en diskusjon om forskjellene på Norge og Sør-Korea og fordommene mot Sør-Korea, og rasisme mellom hvite og svarte) Det tok litt tid, men nå begynner mit nye hjem faktisk å føles som hjemme. Så klisjé som det er å si det så er menneskene her en meget så koselig gjeng, og for ikke å snakke om lure. (lur UWC fakta nr 3:) På tango CAS'en vi har 2 ganger i uka er det like mange gutter som jenter, og jeg har hørt rykter om at ballroom er utrolig populært blant guttene også. Jeg liker, og tenker at det ikke er så rart at vi ler så mye som vi gjør.

Selvfølgelig er det ting som kunne vært bedre her, men det er jo alltid rom for forbedring, er det ikke? På mange måter er Waterford veldig annerledes (tror jeg) enn andre UWC skoler, med formsene, det høye akademiske nivået og  de store forskjellene på IBerne.  Men akkurat nå så er det ingen andre steder jeg heller kunne tenkt meg å være enn her. Så, søkere, jeg krysser fingra for dere!