do you mind if we become friends?

Ah, det har skjedd så mye siden sist jeg skrev da. Fint for dere, men ikke så fint for engelskessayet mitt nei. Men ja, denne helgen er egentlig ganske fin, jeg er ferdig med lekser som var lure (tegn en maske var min teaterlekse. Å, ja jeg har byttet til teater.) så lure at folk er misunnelige.

Først så har jeg byttet fra økonomi til teater HL. Økonomilæreren min var ikke helt min type, for å si det sånn så var jeg ikke intresert i å ta Økonomi self-thaught. Teater er fint. Og siden jeg er veldig heldig så har jeg blitt valgt ut til å være med i teatertruppen som skal til Grahamstown teaterfestival i Sør-Afrika. (Det var en av to  overraskelser Hilde) Wow, det blir fint kjenner jeg. Og det var veldig selvtillitsboost å bli valgt ut, i og med at jeg aldri har trodd at jeg eide et eneste lite skuespillertalent. Vel vel, vi får se etter to år med IB teater.

Jo, også er det Valentline på Waterford. Og Da mener jeg Valentinesuke. Jeg liker ikke Valentine unasett, så for meg er det definitivt litt over the top. Det er roser, kort og sjokolade til salgs, og vi har til og med Ungkarsauksjon (som failer hardt) hvor jentene på skolen kan by på de "heiteste" IBerne. Basti fra tyskland er meget så populær blandt de yngre Form elvene, og er veldig redd for at han må gå på date med en tolvåring. Resten av guttene har egentlig ikke fått så mange bud ennå. Men i morgen er det valentine, og jeg gleder meg ikke. Det blir kleint uansett utfall, men heldigvis blir det kleint for alle og da kan jeg le.

Vi har også blitt tildelt community Sevice denne uka. Jeg har fått sport med psykisk utviklingshemmede barn, som ikke var mitt førstevalg, men som jeg blir mer og mer glad for hver dag. På torsdag besøkte vi skolen vi skal leke med og hilste på barna. Det var veldig hardt å høre at for mange av dem er fruktselger på gata det meste de kan håpe på å bli noen gang.Selv om Skolen er kommunal finnes det knapt noe tilbud for utviklingshemmede I swaziland. Jeg tror det kommer til å bli utrolig givene, men også veldig hardt. Da vi hilse på barna følte jeg meg utrolig klønete og dum. Men det er jo det som er greia med Com. Serve. Gi noe til samfunnet og lære noe av det i samme slengen.

I går var en fin dag. Først hadde jeg Mpaka Com.serve. Som betyr at skoeln fikk besøk av barn fra Mpaka refugee camp. Vi hadde forskjellige aktiviteter med dem, leker som trillebårløp og har'n, og lagde fine plastalinating. Barna var utrolig søte, veldig lure og også ganske vanskelig å holde styr på. Som alle andre barn med andre ord, og det var veldig rart å tenke på at de fleste av disse barna har gått igjennom ting ingen barn burde gå igjennom. Det var også en vekker når de elsket maten og skolen og sa at de virkelig ønsket å gå på Waterford. Jeg mener, vi har egentlig ikke så mye å klage over, Sselvom endel folk her mener det. Det var også utrolig koselig nå er av jentene spurte om det var OK at vi var venner. "do you mind if we become friends?" Alt vi tar forgitt med andre ord.   Resten av dagen var også veldig fin. Ms. Patel lagde hjerteformede rosa pannekaker, og jeg og Ane snakket hull i hodet på Eli om Norge. For å si det sånn så har jeg blitt superglad i norsk natur  og skal definitivt gå/sykle/skie rundt i fjellet når jeg kommer hjem. Det verste var at jeg og Ane til og med klarte å overtale Eli til å komme til Norge for en Norwegian road trip fra Kristiandsand til Kirkenes innom hundefossen og Blindleia. Nice. Også så vi flåklypa med amerikanere etterpå.

Men nå er det lunch, også skal jeg se etter brev selvom vi ikke år post på sndag. I morgen kommer pakken fra synne til skolen. Men kjære nordmenn, send meg sjokolade. Det trenger jeg snart kjenner jeg.