Isbryting,Chuck Norris og Kumage

Jeg tror egentlig jeg er glad for at orientation week er over. Ærlig talt så har aldri massivt mange kleinarleker vært helt min greie. Misforstå meg rett, men det å plutselig skulle starte helt på nytt er faktisk ikke bare max chillax med kakao senga og prating til langt på natt. Jeg mener, når er det gøy å prøve å gnukke vekk maling fra et vindu i 30+, eller stå opp kl 6 for å ta en kald dusj? Eller å våkne opp fra fine drømmen å finne ut at hei du er 32 timer unna alt og det regner. UWC på sitt beste med andre ord. MEN ting begynner å bli veldig bra nå. Rommet mitt ser ikke ut som et sanatorium (quote Cato), heldigvis, maten er ikke så gal som folk skal ha det til og mobilen funker faktisk. Og jeg mener, det lille jeg har sett av Swaziland er fantastisk. Folk er fantastisk hyggelige, guttene er høflige ganger tæssen, faktisk så høffelige at jeg vurdere å skille meg fra Eivind på facebook. Just sayin'.

Første uken har først og fremst gått med til orientation. På tirsdag dro vi til byen og jeg brukt sånn hei mye penger på å kjøpe fine ting til mitt rom. Og en lampe, fordi lyset på rommet mitt er kalt. Jeg blir redd når jeg våkner. Byen, Mbabane, hovedstad i Swaziland er faktisk ikke så fæl som IB2erne skal ha det til. Vi snaker fortsatt 95 000 inbyggere men det funker faktisk å kjøpe ting. Så nå har jeg hånkleskift og putevar uten Flåklypa grand prix. Ellers startet orientation offesielt på onsdag. Gidder ikke å si mer om det, eller for å si det sånn, jeg gjør "Ice-breaker games" en gang i året og  det blir ikke noe leking på sommerleir i år. Men ja, noen bli kjent ting var ganske så bra når man først kom i gang. På lørdag hadde vi "the IB challenge" som basically var endel (starta med 10, ble til 5) poster med forskjellige utfordringer. Kan foreksempel nevne at den ene posten var å snu en presenning mens alle på gruppa (dvs. 2 tutorgrupper + tutors for de som går IB) sto på den. En annen utfordring var å stappe så mange som mulig inn i små firkanter på bakken. Og ja, så hadde vi kollektiv skigåing som jeg som normann selvfølgelig ble utnevnt til sjef for. Og Ja, vi vant. Så det så. Gruppa vår het forresten "The Norris family", og det var takket være Roderiks skyhøye ego. Enkelte andre, inkludert unnertegnede, stemte for" Hagrid and the seven Turkeys". Men anyway, jeg tror vi grusa de andre gruppene med vårt killer team cry på "The Adams family" themesongen. Siterer:

"We don't watch Grey's anatomy,

We don't preform surgery

We only inflict injury

Cause we're the Norris family"

Hvis du ikke tar den, fortjener du ikke å vite det.

JA, også har jeg vært turist i Swaziland, som har sånn ca 3 severdigheter. Vi besøkte glassblåseriet, lysfabrikken og "House on fire" som er et slags utested/konserthall/friluftsteaterish ting. Det var fint. Swaziland har fine severdigheter.

Men, som sagt i starten av inlegget, så har denne første UWC uka vært endel preget av kaos. Det har vært hardt å prøve å være seg selv på engelsk, prøve å finne en gruppe mennesker man liker, å prøve å ta alt veldig lungt og ikke freake ut over hver minste lille forandring. Jeg mener, hvis du tror du ikke kan få hjemmlengsel, dra til Swaziland. Det har vært tidenes kultursjokk. På onsdagen community service dro vi til en vanlig Swaziskole  som ligger litt utpå landet for å male. Det var var definitivt en vekker for meg å se at mang av vindene i klasserombygingene var knuste, sanitærforholdene ikke spesielt gode, og kun en kran med vann på deling på hele skolen. Det føltes helt surrealistisk og veldig feil å tenke på at for bare 2 måneder siden gikk jeg på en gratis skole som ga meg både egen PC og utendlandstur. Det er også utrolig merkelig å snakke med mennesker fra andre siden av verden. jeg begynner å tro at jeg har sluppet ganske billig unna endel ting i livet. Hvem slipper egentlig karakterer helt til 7 klasse?

Og selvfølgelig savner jeg jo fine livet hjemme. Alt var veldig plain og ordna, men nå må jeg finne ut av alt på nytt. Også har man crap internett så kontakt funker ikke så bra(sorry, men det er helt umulig å få opp innboks på face). Og ja, jeg har fått swazinr, husker det ikke nå, men skal poste det as soon as possible.

Men, jeg har det bra. Ting er crazy, men nå skal jeg gå å se på Pide and Pjeduice med Sophia fra Tyskland. Love

Ps. Jeg har spist kumage. Det er en delikatesse i Swaziland.