onsdag 1. juni 2011

It can't be child labour if it's not in a factory. duh


Denne uka er "the big week of preformance", at vi har våre tre skoleoppsetninger av  "no. 6" som er Irina finsk IB2 sitt individuelle  teaterprosjekt. Hun har basically laget et stykke som skal fremføres i Grahamstown, en stor kunstfestival i SA i slutten av måneden. Det blir nicern. 7 dager med chill og teater og SA og ikke skole. Jeee. Men  først skal vi fremføre her, og første forestilling er i morgen.  Det betyr i prinsippet at denne uka har blitt dedikert til experimentell livsstil. Endelig skal Ingrid Lie sjekke ut den velkjente IB-teorien om at soving er for pyser.(Film vs. Legge seg kl halv 1? Njaanjaa) Er nemlig så badass at jeg skal prøve ut om det er mulig å opprettholde aktiviteter, skole, chilling og teater tre timer om dagen + ikke spise opp all sjokoladen fra Norge (tulla den er borte). Kanskje litt  soving også. Det hadde vært fint. Er soving oppskrytt, vent og se...
Av andre vet jeg at dette burde fungere, men zombiefaktoren på Mandag kan bli litt høy. Vel.

Ellers var det Bushfire forrige helg. Det var en stor festival ting, og når jeg sier stor så er det ikke swazi stor men stor, men musikk og mat og kunst og masse mennesker. Da vi kom til House on Fire var det sånn, wow, hvordan kan det være så mange mennesker på ett sted i Swaziland? Vi måtte til og med gjennom ordentlig sikkerhetssjekk og metall detektor og slikt som er veldig utypisk Swazier (selv om det ikke så ut som det gjorde noe at man peip som en gal). Inne var det fantastisk med live musikk både ute og inne, og selvom vi fikk høre at musikken var bedre på fredag enn på lørdag når vi var der, så var det ganske så bra alikevel. Det var på alle mulige måter sykt digg å få litt avbrekk i vanlig skolehverdag+skolehelg, og det eneste jeg angrer litt på er at vi ikke campa sånn som Ane og Yulai, for det var visstnok en oplevelse.

PÅ søndag etter at vi kom hjem dro Live og jeg til den nye linkfamilien vår. De er amerikanske men siden Faren jobber på Ambassaden har de bodd rundt om kring og mest i Afrika. Jeg blir nesten litt flau over meg sjæl nå men det var helt fantastisk å bli plukket opp helt gratis på skolen og kjørt hjem til noen. Huset var utrolig fint med en liten hage og badebasseng og faktisk endel aper (noe jeg aldri har sett i Swaziland, men som var sykt lureog litt skumle). Vi fikk god og sunn lunsj med ekte salat og frukt. Alle de tingene du setter pris på etter et liv på Waterford. Familien er også helt fantastisk og  vi bare snakket og snakket og snakke om alt og ingenting og lo masse, som jeg liker. De ville også  gjerne at vi skulle komme så ofte vi ville, for å gjøre lekser eller chille, en hel helg eller en ettermiddag og det var ikke måte på alle de tingene de kunne gjøre for oss..plukke oss opp eller vaske klær, noe som kanskje høres litt merkelig ut men når du bor her så var det som å komme til himmelen. Jeg tror seriøst jeg aldri har følt meg så bortskjemt og avslappet og heldig i hele mitt liv. Vi skal tilbake lørdag kveld for å si det sånn. Ja, også har de Norgeraskt internett (noe jeg trodde var umulig) men da blir det blogginnlegg for å si det sånn. Jeg antar at det er visse fordeler man får av ambassadejobb.

Men nå skal jeg sove. Eller se på film. The experiment must go on. 

og ja, tittelen er en replikk fra teaterproduksjonen. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

spam