Common Ground

Common ground var egentlig ikke noe IBerne på skolen gledet seg noe særlig til. Det sto på kalenderen, men ingen visste egentlig ikke noe om hva det var, så ingen brydde seg, helt til onsdag og assembly da det var klart at det var obligatorisk. Folk var ikke så glad for å si det sånn. Å miste en hel day in the IB life er ikke noe du vil om du håper på litt fritid i løpet av helgen. Dessuten betydde det null community service og null byen på lørdag og null sjekk ut på fredag. Men ja. Det var en del trøtte typer som møtte opp i Amphitheatre kl 08.45 lørdag morgen. Vi ble delt inn i grupper med en IB 3 eller IB 4 (tidligere waterfordstudenter) som leder.

Vi ble presentert for reglene for dagen  som i bunn og grunn  var vær åpen og lytt til andre. Så ble vi utelt et ark med en stekmann på, som det var skrevet "passions", "motivations", ""what keeps me grounded" og "baggage". Vi måtte skrive ned forskjellige ting som var viktige for oss eller bagasje vi hadde med oss til Waterford. Det var fint. Alle tok det seriøst og hørte på hverandre fortelle om seg selv.

Selvfølgelig kom min gruppe for sent til første aktivitet (har blitt ganske god på Swazi time nå). Men vi lekte den litt alikevel, det var en sånn aktivitet der du må gå frem hvis du er enig med det som blir sagt. Etterpå diskuterte vi resultatet og kom frem til at på mange områder var vi enige. Det var spesielt fint å høre om hvordan den sosiale og økonomiske statusen til mennesker i hostel ikke betyr noe. Særlig på guttesiden tar de visstnok veldig vare på hverandre og prøver å hjelpe hverandre som best vi kan.

Den neste aktiviteten handlet om raser og fordommer. Hele IB1 gruppa var samlet i ett rom, også ble vi bedt om å dele oss opp i grupper etter hva vi følte vi kunne relatere oss til mest, "caucasian", "black" "coloured" eller "asian". Jeg synes det egentlig var litt ubehagelig å bli delt opp i gruppe etter "rase" fordi det er noe man egentlig noe man ikke ville gjordt i Norge, og det ligger litt langt inne for meg. Men det med rase er noe som folk her på WK snakker mye om. Det er ikke nboe problem å snakke om svarte eller hvite, og det var heller ikke noe problem å dele oss inn i grupper etter det. Først ble den hvote gruppa bedt om å gå til et annet rom. Der måtte vi skrive ned alle fordommene og stereotypene som vi mente folk hadde mot oss og generelt alle tingene vi følte  gjalt vær "rase". Så ble vi bedt om å gå tilbake inn i det første rommet. Når vi kom inn satt alle de andre å så på oss. Vi ble bedt om å stå helt stille forran de andre og se dem inn i øynene mens alle de tingene vi hadde skrevet ned ble lest opp. Etterpå fikk vi vite at de andre også hadde skrevet ned stereotyper, sannheter og fordommer mot hvite. Disse ble så lest opp. Det var ganske hardt å stå der og se inn i en masse av mennesker og høre både fine og litt ekle ting bli lest opp. Selvom det ikke gjaldt oss nødvendigvis føler du deg ganske skyldig når du hører ord som rasist og kald bli lest opp. Heldigvis fikk vi hippie, disney prinsesser og tree-huggers også. Etterpå gjorde alle de andre etniske gruppene det samme, og alle fikk høre  egne stereotyper, på godt og vondt. Jeg tror det eneste ordet som gikk igjen for alle etniske grupper var rasist, og det tror jeg egentlig gjelder ganske godt. Alle etniske grupper har like mye fordommer mot hverandre.

Etterpå måtte hver etniske gruppe sittee på tur i midten av en stor ring og diskutere forskjellige spørsmål. Den hvite gruppe diskuterte mest hvordan det er lett å føle seg skyldig i forhold til alle de tingene hvite har gjort, men at det samtidig ikke er vår skyld. VI er ikke rasister bare fordi folk fra samme land er det eller pleidde å være det. Noe av det som var værst å høre var likevel da en i den afrikanske gruppa sa at hun ikke følte at hun hadde noe å snakke med hvite om, og at hun derfor synes det var for mye stress å bli venn med hvite. Alle følte seg ganske kjipe da. Heldigvis sa de fleste afrikanerne seg uenige i dette da vi diskuterte dette i små grupper senere.

Etter lunsj var det gender og socio-economical status tid. Den økonomiske diskusjonen var kanskje det fineste med hele dagen. Først sto alle i en stor ring og holdt hverandre i hendene. Lederne forklarte at alle som følte seg truffet av tingene de sa skulle gå inn i midten av sikelen. Så leste de opp forskjellige utsagn som "Jeg kan ikke gå ut i helgene fordi det er for dyrt" og "Jeg er flau over min gode/dårlige økonomiske status". Det verste var kanskje da de sa "Jeg har ikke vært hjemme/kan ikke dra hjem på over et år fordi flybiletter er for dyrt" folk faktisk gikk inn i midten av ringen. Hva sier du som normann som drar hjem tre ganger i året da? Noe å tenke på for å si det sånn. Etterpå satt vi alle ned og diskuterte det vi hadde snakket om, og folk åpnet seg veldig. Noen fortalte om hvordan det var press fra familie og venner som trodde de var rikere enn de var bare fordi de gikk på internasjonal skole. Men det var sterkest å høre om folk som følte det utrolig store presset på å kjøpe noe når de egentlig ikke hadde råd. For det er jo utrolig lett når du er vant til å kunne kjøpe mat og basic klær og sånt å komme med kommentarer som er utrolig støtende for andre. En fortalte om hvordan random kommentarer om at han alltid gikk med samme jakke såret veldig fordi han visste at foreldrene hadde råd til det. En IB 3 fortalte om hvor hardt det var i starten når alle gikk ut og hun ikke kunne være med fordi de 950 kr hun fikk i stipend for en termin ikke strakk til. Hva sier man da?

Det var fantastisk at alle var så åpne, og at diskusjonene fortsatte etter at vi var ferdige med Common Ground. Og det var også fint å se at alle var så innstilt på å godta det meste, særlig når det kom til Økonomisk status. Folk la veldig vekt på at penger ikke skulle bety noe, og på mange måter førte hele åpenheten oss mere sammen. Selvføgelig var det også ting som var kjipe, sånn som å høre om at folk har fordommer mot hverandre både når det kommer til rase og seksualitet, men sånn er det alltid. Og noen ganger er kanskje det å få alle tingene fram det beste. Fint var det uansett.

Unnskyld for lite sammenheng men jeg er trøtt og orker ikke lese gjennom. Det kan jeg gjøre når jeg får internett på mitt rom. (Ha ha ha)