Bare til sånn informasjon

I dag har jeg innsett to ting.

Nummer en er at bloggen min er endel for ulogisk (klein) til å være offentlig blogg. Nå som det faktisk er utsikter for en leser eller to (Jenny du teller ikke.) , er det nesten sånn at jeg vurderer å revurdere om jeg faktisk skal begynne å poste regelmessige, seriøse innlegg som kritiserer og reflekterer over viktige temaer. Men akk nei, så er ikke det meg, og jeg velger å tro at jeg kom inn på UWC på bakgrunn av noe som ikke er min evne til å skrive bra blogg. Så konklusjonen er vel som følger at bloggen ikke blir lur med det første. . Men det går bra. skal begynne å skrive kjedelig når jeg flytter. I promise! kanskje da.

Nummer to er at det er desember og at jeg har den særeste desemberfølelsen ever. Er sånn blanding av advent, sommerferie og tannlegeskrekk som beskriver det best, og selv ikke det er så veldig dekkende. Har diskutert dette her endel med mine kjære Swazibuddies, og vi har blitt enige om at det går an å være i både lykkerus og litt sånn emoish reisehumør på samme tid. Men jeg er jo mest glad da. fordi snart er 9 måneder med ventetid over, og jeg kan se fram til varme og folk og kozytime og varme! Og først er det jul! max chillax for å si det sånn.

Til alle dere som tilfeldigvis leser denne bloggen pga fine linken på UWCbloggen, og kanskje vurderer å søke, men blir litt freaka ut fordi Swaziland er langt borte og et halvt år i Norge først er kjipt: SØK. Tenk 2 år i det sørlige Afrika, nesten gratis. Tenk verdens beste utdanning på en skole Nelson Mandela(skryt skryt) anbefaler. Tenk sykt lure folk. Og bare tenk på et halvt år der du kan gjøre akkurat hva du vil, både før og etter at du har fullført IB. Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg satte Swaziland på ønskelista, og hei, jeg har jo ikke dratt ennå.